Å ha barna hjemme, alene, er for tiden en prøvelse. Jeg kan dessverre ikke si at det bare er fryd og gammen, for da snakker jeg jo ikke sant. Det som derimot er sant, er at det vanligvis er noe jeg gleder meg stort over og finner glede i. Det å ha mulighet til å jobbe redusert og ha noen dager hjemme med de små er en velsignelse. Men nå, som jeg er syk, og har lite krefter, så tar det på.
Og det var selvsagt på en sånn dag, da jeg holdt på å stupe i bakken av utmattelse, holdt på å sprekke av at huset så fullstendig kaotisk ut i absolutt alle rom og av at småluringene mine kranglet, hylte og skrek, at følgende lille historie utspant seg....
Minsten ropte på mamma`n sin, og der sto han så søtt og og tok seg på stompen og ropte "ææææsch!". Ok, bleieskift må til. Da jeg kom tilbake til stuen, fant jeg storesøsteren stående midt på gulvet, naken, med alle klærne i en haug ved siden av seg. Kroppen hennes var derimot full av grønn sprit-tusj. Nyydelig grønn sprit-tusj som dufter så herlig. Over HELE kroppen.
"HVA har du gjort?" spør jeg, superoppgitt selvsagt, men for et duste-spørsmål, det var jo opplagt hva hun hadde gjort.
"Mamma, er jeg ikke fin...? Jeg har tegnet meg på kroppen!" sa hun og strålte. Virkelig strålte.
Jeg smeltet av det nydelige smilet...og hva hun sa.
"Du skjønner det mamma, at jeg hadde jo bare lyst til å ligne på onkel, jeg!"
Det hører med til historien at onkelen har en del tatoveringer, og er en fin og morsom mann som hun liker så veldig godt. Så selvfølgelig ville hun ligne på onkel....
Har du noen du ønsker å ligne på? Noen forbilder?
Selv har jeg en tanke om at det viktigste er å være seg selv og å virkelig våge å være seg selv fullt og helt, uten å begrenses på noen områder. Likevel har jeg flere mennesker i livet mitt jeg ser på som forbilder for meg, mennesker jeg lærer av og som veileder meg, mennesker som virkelig beriker livet mitt og som er jeg er overmåte takknemlig for.
Men aller mest ønsker jeg ligne på Jesus, hvor vanskelig det enn er...og vet du hvorfor? For alle hans handlinger, alle ord, tanker, meninger, holdninger - var gjort med 100% oppriktig kjærlighet. Og å leve med en slik kjærlighet til andre mennesker, det er virkelig noe å strekke seg etter.....
Klem,
Og det var selvsagt på en sånn dag, da jeg holdt på å stupe i bakken av utmattelse, holdt på å sprekke av at huset så fullstendig kaotisk ut i absolutt alle rom og av at småluringene mine kranglet, hylte og skrek, at følgende lille historie utspant seg....
Minsten ropte på mamma`n sin, og der sto han så søtt og og tok seg på stompen og ropte "ææææsch!". Ok, bleieskift må til. Da jeg kom tilbake til stuen, fant jeg storesøsteren stående midt på gulvet, naken, med alle klærne i en haug ved siden av seg. Kroppen hennes var derimot full av grønn sprit-tusj. Nyydelig grønn sprit-tusj som dufter så herlig. Over HELE kroppen.
"HVA har du gjort?" spør jeg, superoppgitt selvsagt, men for et duste-spørsmål, det var jo opplagt hva hun hadde gjort.
"Mamma, er jeg ikke fin...? Jeg har tegnet meg på kroppen!" sa hun og strålte. Virkelig strålte.
Jeg smeltet av det nydelige smilet...og hva hun sa.
"Du skjønner det mamma, at jeg hadde jo bare lyst til å ligne på onkel, jeg!"
Det hører med til historien at onkelen har en del tatoveringer, og er en fin og morsom mann som hun liker så veldig godt. Så selvfølgelig ville hun ligne på onkel....
Har du noen du ønsker å ligne på? Noen forbilder?
Selv har jeg en tanke om at det viktigste er å være seg selv og å virkelig våge å være seg selv fullt og helt, uten å begrenses på noen områder. Likevel har jeg flere mennesker i livet mitt jeg ser på som forbilder for meg, mennesker jeg lærer av og som veileder meg, mennesker som virkelig beriker livet mitt og som er jeg er overmåte takknemlig for.
Men aller mest ønsker jeg ligne på Jesus, hvor vanskelig det enn er...og vet du hvorfor? For alle hans handlinger, alle ord, tanker, meninger, holdninger - var gjort med 100% oppriktig kjærlighet. Og å leve med en slik kjærlighet til andre mennesker, det er virkelig noe å strekke seg etter.....
Klem,
