2. april 2012

PUSH : Pray Until Something Happens

Midt på natten ble jeg vekket opp. Jeg hørte en stemme som rolig sa at jeg måtte be for min afrikanske familie. De var i fare. Jeg reiste meg opp, og jeg ba - i to timer. Da først kjente jeg en ro inni meg og jeg kunne igjen legge meg for å sove.
Dagen etter får jeg en telefon fra en som hadde nytt fra afrika. Det var krig i landet. En granat hadde landet 50 meter unna huset der min familie bodde. Et stort, dypt krater var resultatet. Familien hadde overlevd og var i trygghet.

Jeg var ute og gikk meg en tur da jeg hørte en stemme si navnet mitt. Jeg kjente igjen stemmen, som ba meg gå og besøke en venninne jeg hadde. Jeg var motvillig, hun bodde så langt unna. Jeg gikk likevel tilbake der jeg bodde, kastet meg på sykkelen og syklet fort, fort. Jeg kjente på en veldig uro og beina mine kunne ikke få trødd fort nok. Da jeg kom dit og ringte på, var det ingen som åpnet den låste døren. Jeg hadde en sterk overbevisning om at jeg hadde noe der å gjøre, så jeg løp bak på verandaen og kjente på døren. Åpen. Jeg gikk inn og ropte på min venninne. Jeg fant henne i kjellerstuen. Hun var nedbrutt, med tårer nedover kinnene sine. Jeg la merke til alle de tomme pilleglassene som sto foran henne. Hun hadde tømt dem ut og de lå i en haug. Et stort glass vann sto ved siden av henne. Jeg ristet i henne og spurte om hun hadde tatt noen. Hun var sløv, og svarte at hun hadde tatt 20. Orket ikke leve mer. Jeg gjorde det jeg måtte, ambulansen kom like etter. Hun var rasende på meg. I dag lever hun, lykkelig med mann og barn og lykkelig over livet.

Jeg var på leir og ble kjent med en jente på min egen alder. Vi snakket mye og ofte sammen, men hun fortalte meg aldri noe om sin familie. En kveld mens vi satt og snakket, hører jeg en stemme fortelle meg hemmeligheter om henne. Hjertet mitt banket fort. Hvorfor får jeg vite dette? var mitt spørsmål rettet tilbake. Fortell henne at hun må tilgi sin mamma, svarte stemmen.
Jeg klarte ikke, syns det var fryktelig vanskelig og flaut å blande meg i livet hennes på den måten. Tenk om det var feil. Jeg forlot henne med en eller annen unnskyldning, men jeg fikk ikke fred. En time etterpå gikk jeg tilbake og sa jeg måtte snakke med henne. Jeg sa at det var fullt mulig at jeg tok feil, men jeg trodde hun trengte å tilgi sin mor - og jeg fortalte henne noen detaljer rundt det jeg hadde fått vite. Hun knakk sammen i gråt. Alt stemte. Hun ble kristen en av dagene etter. Jeg har ikke kontakt med henne i dag, men etter leiren fikk jeg et kort fra henne der hun fortalte om en forvandling mellom henne og moren. Hun hadde klart å tilgi, og forsoningen hadde gitt dem ny glede over å være sammen.

For noen måneder siden fikk jeg epost fra en skjønn jente jeg har kontakt med kun via mail. Jeg har aldri truffet henne. Hun fortalte om sin lille niese på 9 måneder, som lå på sykehuset med svikt i flere organer. Legene trodde hun ville bli hjerneskadet og hun kjempet for livet. Det var stor sannsynlighet for at hun ville dø. Min venn er ikke troende, men nå trengte familien at noen ba. Jeg kjente meg ydmyk og samtidig redd for hva som kunne skje med den lille. Jeg begynte å be og mens jeg ba fikk jeg en sterk overbevisning om at dette ville gå bra. Jeg sendte rundt meldinger og mail til venner og bekjente om de ville være med å be for jenta. Underveis fikk jeg mail fra tanten hennes igjen, om at operasjoner ikke var vellykket og at det så dårlig ut. Det gjorde meg motløs i noen minutter, men deretter vokste det frem en kamplyst. Jeg nektet å gi opp og jeg ba Gud om å gjøre henne helt frisk.
For noen dager siden fikk jeg tilsendt et bilde av den lille jenta. En nydelig, frisk og livsglad jente. Helt helbredet, alle organene er nå friske. Legene forstår ikke hva som har skjedd. Hun fikk ingen hjerneskade - og hun vant over døden.

Da jeg var yngre var det populært med armbånd som det sto "WWJD" på. Bokstavene sto for "what would Jesus do?" og var en påminnelse om å tenke etter hva Jesus ville gjort i situasjoner vi befinner oss i. Jeg likte å gjøre ting litt annerledes, så jeg gikk med et armbånd som ikke så mange andre hadde. På mitt sto det "PUSH" - "pray until something happens".De fire bokstavene har fulgt meg i årevis og selvom jeg ikke lenger går med armbåndet, tenker jeg ofte på det. Bønn er viktig for meg, det er jo ikke noe mystisk med det, det handler bare om å prate med Gud - hverken mer eller mindre.

Jeg har mye jeg ber om og jeg nekter å gi opp. Ofte blir jeg mint om "push", som også kan oversettes til "dytt" - og jeg kan nok av og til dytte litt på Gud, bli utålmodig og ivrig etter et svar, noen ganger på grensen til amper - men de bønnene er også fulle av kraft. Ofte får jeg ikke svar, bare stillhet, - ofte får jeg et annet svar enn jeg ønsket meg, men noen ganger får jeg også de svar jeg håper på. Men tross mange skuffelser og tross at vi ikke alltid forstår hvorfor svaret uteblir, så kan jeg likevel ikke la være å tro, la være å kjempe i tillit til ham som så mange ganger før har ordnet opp og hjulpet.

Dette er noe av det jeg har opplevd at Gud kan gjøre. Bønnens kraft er uendelig mye større enn vi kan forstå.

Tror du ikke Gud hører din bønn? Tror du han bare vender seg vekk? Svar kommer, selvom det drøyer. Tro meg. En gang bestemte jeg meg for å be for et menneske som var på ville veier, men som innerst inne hadde et ønske om å være kristen. Han klarte det bare ikke på den tiden. Det tok 15 år i bønn før jeg fikk mitt svar, men det var verdt det.

Bare Gud vet timen, minuttet, sekundet for ditt svar. Noen ganger sier han nei, andre ganger sier han vent, ikke nå eller ja, med glede. Men hvorfor minner Gud oss om å be for noen? Han kunne jo bare fikset det selv? Sant, men Gud er en Gud som ønsker å lære oss, Han ønsker å forme oss, styrke vår tro og tillit til ham. Og gjennom bønn og det å klamre oss til ham, er vi nødt til å stole på han som vet best. Og han vet virkelig best - hadde jeg fått "ja" til alt jeg har bedt om opp igjennom, hadde jeg for det første vært gift med feil mann opptil flere ganger, og jeg hadde levd et liv fullstendig på villspor. Min tillit til ham vokser og vokser, og det til tross for all smerte og sorg jeg har opplevd i mitt liv.

Tror du ikke Gud kan bruke deg? Han har brukt meg, - en jente full av sår og skrammer, en jente som absolutt ikke er en som liker å fremheve seg selv, jeg føler meg ofte liten og svak, en av Guds minste. Men jeg prater mye med Gud. Gud både kan og vil bruke deg, om du lar ham. Veldig ofte bruker han faktisk disse menneskene som føler seg så veldig små og ubrukelige.

Kanskje kan du også huske på de fire bokstavene neste gang du har lyst til å gi opp. PUSH! Ikke gi opp. Dytt - og be - helt til noe skjer.
                                                                  Klem,
post signature













32 kommentarer:

  1. Tusen takk for at du delte dette, det gjorde inntrykk på meg. Vi har ofte lett for å tro at våre bønner ikke blir hørt eller at vi ikke kan bli brukt fordi "noe" er galt med oss eller fordi vi er for dårlige mennesker. Dette var sterkt og trosstyrkende og vitner om det motsatte av hva vi ofte tror. Gud velsigne påsken din.

    SvarSlett
  2. Så godt å lese:)tusen takk for at du deler,har mange ganger lyst å gi opp,men må ofte ta meg i nakken og prøve å sjå dei positive tinga og ikkje bare fokusere på alt det negative og frustrasjonene...i livet..bønn er viktig:)

    Ønske deg ei fin påske:)

    SvarSlett
  3. Woohoo! :) What a mighty God we have! This was powerful reading. Thanks so much for sharing and for being a tool of God. Bless bless :)

    SvarSlett
  4. Så herlige historier om at Gud hører bønn! Oppmuntrende!
    Takk for at du deler!
    Klem

    SvarSlett
  5. En stund sia jeg har vært innom hos deg. Men så blir jeg allti like gla når jeg kommer tilbake :-) Du skriver om sånne ting mange tenker på, enten dem er kristne eller ei. Syns dette var vanvittige greier på en god måte asså. Herlig at du deler med oss. Takk søte. Klemm

    SvarSlett
  6. Aldeles nydelig. Så godt å bli minnet om at det nytter å be. Vi har så lett for å gi opp. Men Gud gir jo aldri opp.Veldig bra å bli minnet om hvilken Gud vi tror på, nå i denne påsketiden. Enda større grunn for å takke for at Han gikk dennen veien for oss. Nå har vi en å be til og en å stole på og kan ha full visshet om at Han svarer oss. Takk skal du ha. Og god påske.
    Klem M

    SvarSlett
  7. Fantastisk!! Dette handlet jo ikke bare om at Gud hører våre bønner før eller siden, men også om det at Gud snakker til oss og bruger oss når vi minst venter det. Det her innlegg gav meg mye og jeg håper det er mange som leser det. Har vært her på bloggen mange gange i det siste og håpet på nytt innlegg og her var du tilbake med noe veldig sterk og flot. Tak!! :-) God påske til deg og dine.

    SvarSlett
  8. For meg som tror/tviler/tror blir dette vanskelig. Likevel da jeg hadde det som tøffest, vet jeg at noen ba for meg, og det er godt.

    Takk for kommentar og din stemme på mitt bidrag:)

    Varm klem og fin påske til deg:)

    SvarSlett
  9. Oi dette var utfordrende. Kan umulig være sånn at alle kristne opplever at gud snakker til de på denne måten? eller at de får svar på bønn som dette? kanskje det gjelder å være tålmodig når en ber eller å lære seg å prøve å lytte etter gud? ikke vett jeg men jeg syns det er veldig spennende dette med bønn. veldig overnaturlig egentlig. sterkt å lese dine erfaringer syns jeg. fikk litt å tenke på jeg nå. go påske :0)

    SvarSlett
  10. Dette var STERKT ♥ Kjenner dette grep meg !
    Du er virkelig lydhør og har antennene oppe !
    En tanke kan være mer enn det ♥ Gud er overnaturlig naturlig,han bruker sansene våre :))
    Takk for at du deler dette ♥ Virkelig hjertespor ♥

    God påske til deg også,takk for nydelige ord på bloggen min ♥
    BLESS :)
    Bloggen din ligger under Tanker og ord i bloggrollen.Der er det en blogg du bør besøke ♥

    Varme klemmer Bente

    SvarSlett
  11. Wow, har ikke ord. Kult at du forteller :-) Og som andre skriver var dette ganske så sterkt. Jeg og er tvilende, men mest troende, og noen ganger er det ekstremt vanskelig å holde ut i bønn. Men du fikk også meg til å tenke litt her nå. Håper du får en flott påske. Hilsen ei jente på 23

    SvarSlett
  12. Sterkt og utfordrande å lesa! Er ikkje flink nok til å be, men har også merka at det nyttar. Nydelege historiar du deler, takk for at du hjelper på motivasjonen til å be, og på trua på at det nyttar! Klem og ei god påske til deg:) (Skrivetørke du nei, det kan eg ikkje tru...;)

    SvarSlett
  13. Hei!
    Tusen takk for fine ord på bloggen min, det varmer :)
    Spennende og tankevekkende blogg du har, vil nok komme innom å lese litt i ny og ne.
    Ha en fin påskefeiring, klem fra Monica S.

    SvarSlett
  14. Bra innlegg, som mange fler!
    Er det ok om jeg linker til deg i et innlegg?
    klem mrs-hardy.com

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Manuela :) Takk skal du ha!! Og ja, det er kjempekoselig om du gjør det! Da hadde jeg bare blitt gla, da :) Klem

      Slett
  15. Hei!
    Helt fantastisk å høre dine vitnesbyrd!
    Gud lever enn i dag - ingen tvil om det!

    God påske ønskes deg og dine med rikelig velsignelse i form av helse og glede. klem Helle

    SvarSlett
  16. Takk for dine gode ord , trenger de sårt ............
    Det er så vanskelig når årene går og svarene som er så etterlengtet uteblir...
    Ber om den beste påske,ever, for deg og dine ¤
    Klem

    SvarSlett
  17. Jag måste säga, att du inspirerar mig mycket, med dina hjärtegripande inlägg Spirea. Tänk vilken underbar Gud vi har, som har sådan kärlek och omsorg till alla människor. Fortsätt med stor frimodighet, och gör det som Herren bjuder dig att göra. / Jesu Frid, kärlek och välsignelser vilar över dig. Goe Klem !

    SvarSlett
  18. SÅ sterkt å lese om kva bønn betyr for deg! Ja det er kraftige saker. Herlig når Gud kan få bruke oss slik du beskriver. Du er tydeligvis ein som er villig til å stille seg i gapet og som har utholdenhet i bønn. Hallelujah, herlig med sånne mennesker! Kjenner det utfordrer meg. Tusen takk for at du deler så åpenhjertig og sant fra livet ditt. Dette inspirerer til å søke nærmare Gud.

    Vil også takke så mykje for dei nydelege kommentarane du legg igjen hos meg. Blir såå glad ♥ God påske kjære venn! Stor klem

    SvarSlett
  19. Tusen takk igjen for et godt innlegg.. Det er så inspirerende å lese om din tro og dine seiere, det er viktig å huske på og minne hverandre på alt det store og fantastiske - og også det lille og fantastiske :) - som Gud gjør! Glad for at jeg ble tipset om bloggen din!! :)
    God klem fra en nokså ny men trofast leser! ♥

    SvarSlett
  20. I dag er jeg bare rørt over alle kommentarer og alt dere skriver. Dette var et innlegg jeg var veldig i tvil om jeg skulle poste...tusen takk for at dere inspirerer og motiverer meg til å skrive videre. Skjøne, gode dere - alle sammen! Takk, takk, takk - også skal jeg som alltid prøve å poppe innom dere alle og legge igjen spor hos dere og! Klemmer fra Spirea

    SvarSlett
  21. Katarina Eidsvåg3. april 2012 kl. 17:50

    Er imponert over alt det du tør å ta opp og skrive om. Hvor mange er det som skriver om sorg, smerte og prøvelser? eller om vanskelige ekteskap, relasjoner og om tro på denne måten? I´m blown away. Og jeg prøver så godt jeg kan fortsatt å komme dithen som den du hadde bedt for i 15 år. Jeg vil men jeg får det ikke heeelt til... :-)) Klemklem

    SvarSlett
  22. Leste om bloggen din inne hos Maia på fabelaktive! Hun anbefaler bloggen din i dag. Aldri sett denne før men her vil jeg komme tilbake. Har lest tre innlegg og ett av dem var som om det var skrevet om meg og til meg. Er målløs.

    SvarSlett
  23. Takk for at du skriver, Spiera! Du rører ved hjertet mitt <3

    SvarSlett
  24. For en nydelig blogg du har. Her kunne jeg lest i timesvis. Jeg linker til din blogg hos meg under blogger jeg leser. Dette er fantastisk lesing :)

    SvarSlett
  25. Åh, kjære deg, Spirea... Jeg har ikke hatt blund på øyet denne natten, så jeg stod like godt opp igjen nå - slo på pc`n og havnet inn på din herlige blogg... Vidunderlig innlegg... og jeg kjenner at jeg har få ord akkurat nå.
    Jeg er så enig i det du formidler. Hadde vi lyttet mer til hjertet vårt, tatt signalene mer på alvor, så tror jeg vi hadde blitt både mer ydmyke og lært så utrolig mye mer - både om oss selv om andre mennesker.
    God klem til deg, min venn

    SvarSlett
  26. Herrens veier, herrenes tanker
    er høyere enn dine, mine
    tanker, ja som himmelen over jorden her.
    Kun av kjærlighet hans hjerte banker


    Herrens vei, du og jeg
    kan ei skjønne eller fatte
    Herrens ord er lyset på vår sti.
    Tro det, og du finner skjulte skatter

    {Dette er ord jeg ofte finner trøst i. Du er flink til å formidle, et Guds redskap, som treffer oss midt i hjertet Spirea♥Riktig god påske til deg og dine}

    SvarSlett
  27. Helt fantastisk hvordan du og bloggen din blir lagt merke til rundt om kring! Jeg gleder meg sånn med deg, Spirea. Du gir meg alltid så mange gode tilbakemeldinger, enten det er på mail eller på min blogg og når jeg velger mine favorittbloggere betyr det faktisk mye hvordan de opptrer mot meg. Jeg velger å være anonym nå, men du vet nok hvem jeg er. Vil bare si takk for alt det du betyr og for alt du tør sette ord på. Et stort takk fra mitt hjerte.

    SvarSlett
  28. Så oppmuntrende. Takk for at du deler opplevelser du har hatt i bønn. jeg elsker å høre folk fortelle om bønnesvar. det er så styrkende for min tro. Og jeg tror Gud liker at vi river himmelriket til oss med makt!
    Halleluja. Du er en nydelig gojente. God påske!

    SvarSlett
  29. Takk for nydelig kommentar hos meg. Vil gjerne presentere meg selv for deg, så du får en forståelse bak de temaene jeg blogger om.Jeg er 27 år og adoptert fra India. Jeg giftet meg som 19 åring å vi hadde umidelbart et barneønske. Dette ønske uteble og det tok hele 6 år før vi holdt vår vakre etterlengtede datter i armene. Jeg blogger om vien dit som innebar en slankeoperasjon. Blogger litt om hjemmet vårt og har en etikett som heter inspirasjonen hvor jeg prøver å si noen kloke ord om hvordan vi burde behandle hverandre :)Jeg er også personlig kristen :)

    SvarSlett
  30. Som vanlig dype tanker å lese her hos deg! Ja, jeg tror også Gud hører våre bønner, med interresse. Det er stort!
    Bibelens omtale av en lite kjent mann som het Jabes er et eksempel på at Gud hører bønner. Han ba om tre ting, det står i 1.Krønikebok 4:9, 10.
    Denne korte beretningen slutter med ordene: «Da lot Gud det bli slik han hadde bedt om.»
    Et annet eksempel er Paulus, som bad gjentatte ganger om sin «torn i kjødet». Gud fjernet ikke dette problemet som Paulus hadde, hva det enn kan ha vært, men han styrket Paulus med ordene: «Min ufortjente godhet er nok for deg; for min kraft blir fullkommengjort i svakhet.» 2. Korinter 12: 7—9.
    Så du har nok rett i din erfaring i at noen ganger føler man at bønnen blir besvart på en konkret og tydelig måte, andre ganger kan det hende vi føler at vi ikke får svar, som Paulus. Det er ikke alltid vi vet grunnen, men Gud er aldri urettferdig mot oss! Noen tenker at Gud er en slags stor julenisse eller tjener – man knipser i fingrene og så skal Gud imøtekomme ens ønsker på flekken. Tror nok man har misforstått noe da…Det er i alle fall en utrolig mulighet vi har fått, at vi kan kommunisere med vår skaper når som helst vi måtte føle for det.
    Tusen takk for koselig hilsen hos meg også, du er skjønn =)
    Nyt fridagene og så håper jeg at det kommer mange lyspunkter din vei som du kan hvile et slitent hjerte i!!

    SvarSlett

Takk for din hilsen :)