29. november 2011

En tid for å bli båret

Har du noengang hatt det slik at du lurer på når motgangen vil ta slutt? At du kjenner du lever et liv med den ene prøvelsen etter den andre? Jeg har hatt det slik nokså ofte i livet mitt, og de siste månedene har det vært slik igjen. Vi har hatt det vanskelig, det har vært mye som har rammet oss.

Prøvelsene gjør oss sårbare, slitne, skuffet og redde, og noenganger vender mennesker seg vekk fra Gud. Andre ganger søker de Gud. Vi velger det siste.
Vi blir sterkere av prøvelser, dersom vi består dem. Hos oss er de nå bestått, vi er nok en gang blitt sterkere som par, og som familie - men det er enda ikke over. Vi trenger å kjenne at overskuddet kommer tilbake, litt etter litt.

Tårer har rent mange ganger, mange klemmer har det blitt, og mange bønner har blitt hvisket i mitt indre. Jeg har innimellom tenkt "Hvorfor så mye nå igjen? Jeg har jo hatt nok...har jeg ikke det, Gud?" Og som svar får jeg en sterk visshet inni meg..."Du kommer deg gjennom, dette også. Jeg bærer deg ."

Jeg vet at når det røyner på som verst, så er det da Gud er nærmest. Han har lovet å ikke forlate oss, men være en veiviser, en klippe som står fast, og en som er full av omsorg. En som bærer deg når du selv ikke klarer å gå lenger. Det er min erfaring.

Å tro for meg, handler ikke om et liv i bare glede, jubel og helt uten utfordringer. Å tro for meg, handler om å slipes daglig, lære, erfare og se hvem Gud er. Det handler om å våge å slippe litt av den kontrollen jeg så gjerne vil ha.
Innimellom klarer jeg å takke for alle prøvelser jeg har opplevd. De har gjort meg sterkere, klokere, men også mer sårbar. Og jeg tror såvisst ikke det er Gud som påfører meg dem, men Han tillater dem, og du kan tro jeg har vært sint på Gud mange ganger. Men så, når jeg er gjennom, så kjenner jeg at noe nytt har skjedd i meg. Nye tanker, nye måter å forholde meg til mennesker på, nye veier å gå. Og kanskje, bare kanskje, var det dèt Gud hadde tenkt for meg?

Er du midt i en tid for prøvelser, så vit at det er en tid for alt. Du kommer gjennom. Du er aldri alene. Det kommer nye tider, tider med latter, glede, jubel og dans.
Det er en tid for alt. Det er en tid for å bli båret.



3 kommentarer:

  1. Så fint skrevet!
    Kjenner meg igjen ♥
    Klem

    SvarSlett
  2. Så fint skrevet. Kjenner meg igjen jeg og!! Liker bloggen din så veldig godt!! Interiørinnleggene og!!

    SvarSlett
  3. Ikke ukjent. Og ja...Gud sliper oss. Han har en perfekt plan for oss. Han kjenner framtida og ser hvordan vi best vil være rustet til den. Og den styrken du har fått med deg vil du først ikke se før senere...men den er dyrebar!!
    Og så vakkert at du kjenner deg båret, at det er en som aldri svikter!
    klem Iris

    SvarSlett

Takk for din hilsen :)