26. desember 2011

Velsignet


Midt i en tid med prøvelser setter jeg meg ned og kjenner etter. Tårene renner nedover kinnene mine, jeg er fortvilet, motløs...og lei. Lei av å være sykemeldt, lei av å være så sliten og redd.
Noen få dager før jul, fikk jeg meg en aldri så liten smell. Har lenge gått og "hanglet", fått en midlertidig diagnose av legen frem til jeg skulle få sjekket hodet på mr, vente på å komme inn til spesialist og bli fullstendig utredet. Så kom altså svaret, rett før jul. En langvarig, mulig kronisk, sykdom, som gjør at jeg nå blir langtids-sykemeldt....og skal begynne med en spesiell type behandling på nyåret.

Er livet bare tungt akkurat nå? Eller er det tankene mine, som i dag, er litt triste og tunge?

Sannheten er jo at jeg er velsignet. Livet er ikke bare tungt.
Selvom jeg er trist innimellom, er jeg ikke deprimert.
Selvom jeg sutrer litt innimellom, har jeg mye å være takknemlig for.
Selvom jeg av og til kan se på alt jeg ikke har, har jeg så uendelig mye.
Selvom livet er vanskelig i blant, vil jeg ikke fokusere på det.
Det er MYE å takke for!

En fantastisk mann som får frem det beste i meg, oppmuntrer, støtter og engasjerer seg.
Noen skjønne barn som gir av seg selv hver eneste dag, og som er noen store, store velsignelser bare ved å være til.
Venner, gamle venner, som kjenner meg ut og inn
og nye, helt ferske venner som det blir spennende å lære å kjenne og som allerede viser helt nydelige sider.
Familie som bryr seg og om er gla i.
Et sted å kalle hjemme.
Mat på bordet.
En seng å sove i.

Er jeg ikke velsignet?

Andre juledag er snart over. Jeg prøver å fordøye det hele, min nye situasjon...og det er vanskelig, vondt, men likevel - julen har jo vært fin så langt.

Jeg er rik. Velsignet. Selvom jeg så gjerne skulle vært foruten det vanskelige. Selvom jeg skulle ønske jeg ikke kjente så ofte på utilstrekkelighet, eller på dårlig samvittighet overfor både mann og barn fordi jeg er så sliten.
For det som virkelig betyr noe, er det som setter spor i hjertet.
Å vite at noen er gla i deg, og å være gla i noen tilbake. Det er den største velsignelse - for meg.
Er du også velsignet? Når du tenker etter...?

                                                          
                                                                 Klem,
post signature






5 kommentarer:

  1. Sender ein stor klem!
    Ikkje godt når ein blir teken til side..

    Men Godt å kjenne seg Velsigna!

    SvarSlett
  2. Hei! Takk for koselig julehelsing på bloggen! Håpar jula di også har vore god tross alt! Hadde tenkt å kommentere dette innlegget ditt når eg leste det i går kveld. Syns du er veldig flink til å sette ting i perspektiv og sjå det positive! Det inspirerar iallefall meg til å bli flinkare til å gjere det samme, og det er godt å lese slike innlegg! Håpar du blir bedre fort! klem

    SvarSlett
  3. Så trist å få en sånn beskjed!! Men godt at du likevel klarer å se at du er velsignet også!
    Husk at Han bærer deg når du ikke klarer å gå selv! Skal huske deg når jeg ber!
    Stor klem til deg

    SvarSlett
  4. Du skriver så åpent og nydelig. Helt enig med du, det er så viktig å fokusere riktig og forstørre det gode og fine, for da blir det vonde forminsket.

    Blir rørt over din åpenhet. Gud velsigne deg enda mer.
    M

    SvarSlett
  5. Tusen takk, alle sammen! Setter SÅ stor pris på disse skjønne kommentarene! :) Klem fra Spirea

    SvarSlett

Takk for din hilsen :)