Se, jeg skaper noe nytt!

Godt nytt år!!

Et nytt år har begynt, 2011 ligger bak.
2012 ligger der foran oss, med 365 ubrukte dager, nye muligheter, nye utfordringer. En ny tid. Så spennende!

Har du det som meg, at når et nytt år begynner, blir det litt tid for refleksjon over det gamle året?
Og hva ønsker du for dette nye året?

Jeg har, siste dagen av året, flere år, stått der når rakettene smallt, og takket min Gud for at året endelig var over. Jeg pustet lettet ut. Så mange år som har gitt så mange sår, hvor det har vært så mye smerte, så mange feil valg, så mye å bære med meg videre. Men ikke alle nyttårsaftener har vært slik, og tider forandrer seg. Jeg forandrer meg. Og nå er det mange år siden de tankene. Likevel, jeg bærer med meg minnene, og selvom jeg ikke omfavner dem, er det mye lærdom i dem.

I går, da rakettene smalt, kjente jeg nok en gang på en slags lettelse over at året var over, men samtidig så utrolig mye takknemlighet. Jeg var omkretset av mange nære, gode venner, og det krydde av barn. Mannen min, barna mine. Det kunne ikke vært bedre.
Men 2011 har vært et år fullt av utfordringer. Jeg ser likevel ikke på det vanskelige som problemer, det suger bare kreftene ut av meg. Utfordringer derimot, gir rom for ettertanke, muligheten til å tenke nytt.
Noen ganger kan det være lett å dvele ved det som ligger bak. Fortiden kan tynge. Og typisk oss mennesker, så henger vi ofte fast ved det som har vært vondt og vanskelig, i stedet for å se på alt det som har vært så godt!
Jeg jobber med det hele tiden, og jeg har bestemt meg for å bli enda bedre på det.
Gud sier det jo tilogmed - tenk ikke på det som engang var, nå skaper jeg noe nytt! Fremtiden kjenner vi ikke, men han har lovet oss en fremtid med håp! Og nåtiden, den skal vi bruke godt. Verdsette.
Fortiden kan vi lære av.

Jesaja 43, 19: Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede frem. Merker dere det ikke?

I dag, første dagen i dette nye året, fikk jeg verdens beste oppmuntring. Min afrikanske familie ringte sin norske familie for å fortelle at de ber for meg. Hvor sterkt er ikke det, at noen jeg er gla i, sitter på andre siden av kloden og ber Gud om å høre dem? Så sier pappa`n i familien der, at jeg ikke må glemme hvor ofte de har bedt for meg før - og minner meg om at det VIL ordne seg. Før eller siden.
Og det tror jeg på. Våger du også å tro på det?

Jeg tror dette året er et år der Gud vil skape noe nytt. Igjen. For deg, for meg. Om vi lar Ham. Klarer du legge vekk det i din fortid som tynger - og ha tro på at dette året innebærer skatter som er skjult i mørket, at det blir skapt noe nytt i ditt liv?

Jeg velger å tro det.
Må dette året bli et godt et for deg og dine.

                                                                Klem,