20. mars 2012

Fri til å leve

For noen dager siden var det en som sa til meg at han opplevde meg som fri. At en jeg ikke har kjent så veldig lenge karakteriserte meg slik, ble jeg både gla og takknemlig for. Likevel måtte jeg ta meg selv i å kjenne etter om det virkelig er slik. Er jeg så fri som jeg ønsker å være? Er jeg så fri som Gud ønsker jeg skal være? Er jeg til og med for fri på noen områder?

Konklusjonen min er at ja, jeg er fri - og jeg elsker å være det. Livet har nemlig ikke alltid vært slik og historien og bildene i mitt indre av en jente som var bundet, bærer jeg for alltid med meg. Hun kunne like godt ha vandret rundt med lenker rundt anklene, denne jenta som ikke lenger finnes, for det var slik det opplevdes. Hun var skadeskutt og bar på en sterk frykt for mennesker. Bundet av negative tanker om seg selv, og alt hun så i speilet var en mislykket, mindre pen jente. Å leve var skummelt. Det innebar så mange utfordringer, så mye som kunne gå galt. Hun var bundet av frykten for at noen skulle se hva hun bar på, bundet av frykten for å være svak og bundet av frykten for å gi slipp på kontrollen. Bundet, ikke fri - den gangen.

I dag finnes ikke den jenta lenger. Jeg ble fri. Men rundt meg observerer jeg mennesker som har samme lengsel som jeg hadde - etter friheten. Mennesker som tviholder på en fasade, livredde for at noen skal se hva som skjuler seg bak. Mennesker som kaver med selvforakt. Mennesker som blir forknytt fordi så mye i livet er tabu, så mye som må begrenses og dysses ned. Mennesker som bruker all energi på å klare å komme seg gjennom dagen, se bra ut, vise seg fra sin beste side, men som omtrent faller om når dagen går mot slutten. Mennesker som lider under andres kritiske blikk, skarpe ord og som ikke blir verdsatt nok for den de er. Mennesker som lengter etter mer i ekteskapet, mer berøring, mer anerkjennende ord, mer hjelpsomhet, mer evne til le sammen - og å lytte til hverandre. De lengter alle etter noe mer.

Jesus sier vi er skapt til et liv i frihet. Uten alt dette tunge som vi bærer på og drasser med oss, år etter år, dag etter dag. Han har bare gode ønsker for oss. Å leve i frihet, betyr derimot ikke å leve uten grenser eller i fri flyt, - det finnes sunne grenser å forholde seg til. Noen mennesker bruker sin sterke frihetsfølelse til å leve utsvevende, noe som lett kan føre bare til sorg, smerte og anger.

Hvor går veien fra et bundet liv til et liv i frihet? Den begynner hos deg. Du må selv ta valget om endring, om å våge å være sterk nok til å gjøre deg svak - overfor Gud og noen du har tillit til. Bær hverandres byrder, sa Jesus. Klok som bare det, for når vi bærer hverandres byrder, oppleves byrden som halvert.  Å åpne opp for noen, krever mot. Å brette ut livet sitt til alle og enhver er derimot uklokt, det kan rive deg ned og gjøre deg mer sårbar i prosessen enn det som godt er - men å dele med noen få fortrolige, vitner om sann styrke og ydmykhet.

Gud er en nådig Gud. Det finnes ingenting i ditt liv som han ikke kan fikse eller tilgi. Det finnes ingenting i ditt liv som gjør at han elsker deg mindre. Han elsker deg mer enn du noengang vil forstå. Du er helt perfekt, unik og vakker, og han ønsker å se deg blomstre, utvikle deg, leve i glede og frihet. Og det finnes en vei å gå mot friheten.
Ett valg, som er ditt alene - om å åpne opp - om å tilgi - om å tørre ta i mot nåden - om å bli bevisst på egne tanker og handlinger - et valg om å sette ord på det vanskelige, dine hemmeligheter - og tro meg, sannheten vil sette deg fri. Når Gud får skinne sitt lys over deg og i ditt hjerte, vil en indre helbredelse skje. Veien kan være lang, men er den ikke verdt det?
Jeg har gått den - og det er verdt det. Jeg går den i grunnen enda. Tør du si sannheten, være ærlig og ekte? Tør du ta det første skrittet mot det å bli fri? Det er opp til deg - jeg er overbevist om at du klarer det.
Men ta med deg Jesus på veien, han er den som virkelig setter fri. Fri til å leve.


                                                                    Klem,
post signature







24 kommentarer:

  1. Wow, du er virkelig (fri)modig! :-)Og for noen vitnesbyrd om livet ditt og om Jesus som du legger ut her på bloggen. Jeg er oppriktig imponert og så enormt glad for at jeg kan få lese denne bloggen og ta del i dine tanker. Du er et nydelig menneske som jeg kjenner jeg beundrer. Jeg håper Gud pøser på med sin godhet i din situasjon. Varme hilsener

    SvarSlett
  2. Sterkt og flott skrevet!

    SvarSlett
  3. Fantastisk innlegg. Din erfaring gir håp. For din erfaring er sann.Og som du sier, sannheten setter deg fri. Din Jesuserfarenhet gir tillit og håp og skulle sette mot i selv en ynkelig, liten stakkar. Det er virkelig håp for oss alle. Og Jesus er midt i håpet, ja, Han er håpet.Takk skal du ha.
    M

    SvarSlett
  4. Du setter ord på hvordan det er å være i en prossess, å sånn du beskriver det, sånn er det! Keep up the good work!

    SvarSlett
  5. Jeg blir ydmyk og veldig takknemlig av å lese.
    "Be blessed, you`re the best"
    Hjerteklem til deg du skjønne "ukjente venn"

    SvarSlett
  6. Takk ska du ha! Vikti det du tar opp & jeg kjenner meg igjen i mye hos deg. Du er til hjelp for mange tror jeg. Ha en flott dag. klem klem

    SvarSlett
  7. Når du skriver - rører du ved sjelen min! Og for det er jeg evig takknemlig!

    Ønsker deg en fin onsdag. Jeg skal hjem til mamma og få ordentlig vietnamesisk i dag - gleder meg!
    klemklem

    SvarSlett
  8. Jeg er ikke kristen, ganske langt i fra faktiksl. Men jeg går gjennom en skilsmisse for øyeblikket og av en eller annen årsak har jeg havnet her og har lest i noen dager. For meg er det utrolig hvordan et menneske som deg, som tydlig har gjennomgått mye vondt, klarer å klamre seg sånn til en tro og til Gud. Det gjør noe med meg. Jeg ble bedt med på Alfakurs i helgen. Det begynner i april. Kanskje jeg rett og slett skal gå. Kanskje jeg har gått glipp av noe i livet som jeg nå ser at jeg kunne trenge å klamre meg til.

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette må jeg bare kommentere. Dine ord her rørte meg til tårer. Lei meg for å høre at du gjennomgår en skilsmisse og alt det vonde rundt det. Glad for at du har funnet til veien til bloggen min og at den får deg til å undres. Kanskje er det nettopp det at jeg har gjennomgått så mye vondt, som gjør at jeg har klamret meg til Gud, som et fast holdepunkt i en vaklende tilværelse.
      Og du - et Alphakurs syns jeg så absolutt du skal gå på. Jeg har selv deltatt på rundt 12 kurs og sett mennesker finne en ny mening med livet. Jeg håper du velger å takke ja :) Også ønsker jeg deg virkelig alt godt i det du står midt i nå. God klem til deg fra meg

      Slett
  9. Vad underbart du skriver. Jesus är den enda som kan sätta en människa i total frihet.Har vandrat med Honom i trettio år nu. Och det har jag aldrig ångrat. Ja, Jesus är vägen, sanningen och livet. Må Jesus välsigna dig rikligt. Goe klem fra Småland !

    SvarSlett
  10. Dette innlegget ditt var skrevet til meg.... føles det ut som:) Jeg har hatt det på samme måte, da jeg var et yngre menneske, en ufri sjel. Så ned i bakken, tittet meg forsiktig rundt, hvem er hun i speilet, hvor er selvtiliten, hvorfor må du hakke på meg... etc. etc... Men jeg er FRI idag, det har tatt tid og krefter, men det er JEG som har vunnet! Hurraaaa!!! Jeg har ikke Gud, men jeg har hatt mennesker som har vært med meg og gjort meg til det bedre jeg er idag. Jeg er ikke personlig kristen, men noe er der... det vet jeg.

    Ha en nydelig uke du også!
    Jeg ble så glad at du liker mine gladinnlegg, liker at jeg får deg til å smile:))

    Stor klem til deg:)

    SvarSlett
  11. Du er så utrolig flink til å sette ord på ting - på en ekte og ærlig og tankevekkende måte! Det er jammen viktig å være et menneske som får andre til å blomstre...å gi aksept og oppmuntring og ros. Alle vokser på det og alle trenger det. Godt at du føler deg fri nå og at du ikk må bære på usynlige lenker lenger - det kan nok være like vondt eller vel så vondt som synlige lenker! Livet er ikke alltid lett. Tusen takk for de varme og oppmuntrende hilsenene du har skrevet hos meg, det varmer så godt i hjertet =)

    SvarSlett
  12. Så flott, ekte og ærlig!
    Du er virkelig flink til å formidle, for meg er dette dagen lille andakt, passer veldig godt og er virkelig bra lesing! Jeg er selv kristen, men i en travel hverdag (ikke sant, jeg har jo ferie nå da), men sånn ellers, er jeg ikke så flink til å ta til meg nok næring hvis du skjønner. Da er det jo perfekt å besøke deg her :)
    Takk :)

    SvarSlett
  13. Katarina Eidsvåg22. mars 2012 kl. 13:12

    Takk for din ærlighet og for at du er blant få som våger si hvordan livet er av og til.
    Jeg er oftere og oftere innpå bloggen din og er stadig på vei mot et mer riktig spor enn før. Takk takk takk. Klemmer fra Katarina

    SvarSlett
  14. Du skriver bare så vakkert ♥♥
    Beklager jeg ikke har fått besøkt deg før nå,ligger rett ut med halsvondt.Så maling og div.må vente her :/
    Jeg ble så rørt av kommentaren din ♥ du er så oppmuntrende og god ♥
    Ha en god kveld !

    Klem Bente

    SvarSlett
  15. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  16. Takk! Les alle innlegga dine, og kjenner dei gjer godt! Men ikkje alltid eg kommenterer, rett og slett fordi eg føler at kommentaren bør vere ekstra reflektert og fornuftig her inne, sidan du skriv så godt:) God klem til deg i alle fall, du berører mange med orda dine!

    SvarSlett
  17. Signerer Røsslyng overfor her! :o)

    SvarSlett
  18. Ja, du sier noe - jeg er faktisk ganske flink til å ta pauser men kan sikkert bli enda flinkere. Jeg skal ha påminnelsen din i bakhodet og kanskje ta meg en ekstra pustepause på terrassen i dag med en kopp te =) Dagen ser ut til å bli som i går, masse varmt solskinn. Håper solen er hos deg også!! Og håper at du også finner noen pauser å hvile i fra bekymringene du har akkurat nå. Klemmer fra meg til deg.

    SvarSlett
  19. For en nydelig blogg! Så godt å finne en blogg som skriver om så viktige ting, på en så fin måte. Jeg blir stadig oppmuntret og får stadig noe å tenke på her. Takk for at du deler! :)

    SvarSlett
  20. Følelsesn av frihet forutsetter rammer og grenser og trygghet. Tryggheten gis av de rammene vi har rundt oss.

    Du snakker om Gud, men jeg som ikke-kristen vet at friheten kan oppnås uten "å blande inn" Gud.

    Jeg tror frihetsfølelsen kommer når man har brutt ut av noe, det er en personlig prosess.

    Ønsker deg en god helg, Spirea!

    SvarSlett
  21. Jeg vil bare takke dere alle for verdens beste kommentarer som rører meg så veldig! Takk for alt dere gir, for åpenhet og ærlighet om hva dere tenker om det jeg skriver. Jeg setter utrolig stor pris på alt sammen!! TAKK, alle! Varm klem fra Spirea

    SvarSlett
  22. Igjen - du skriver helt fantastisk! Takk for måten du velger å dele, og måten du setter ord på det du går gjennom!

    SvarSlett

Takk for din hilsen :)