5. februar 2012

Tilgivelsens vei


Noen år tilbake i tid. Jeg kom til et punkt der jeg kjente meg overveldet av sinne, fortvilelse, smerte. Jeg var blitt påført mye vondt i mitt liv, hadde så altfor mange erfaringer for min unge alder, hadde sett mer enn jeg hadde godt av, hørt mer enn jeg skulle ønske jeg hadde hørt, kjent smerte på en måte jeg aldri vil glemme...Og jeg klarte ikke, jeg ville ikke, jeg nektet - å tilgi.

Jeg var i dyp frustrasjon over dem rundt meg som sa det var best for meg å tilgi. Jeg følte meg som en skikkelig dårlig kristen. For meg var nemlig tilgivelse det samme som å si at noe var greit, godtatt, i orden. Og skulle jeg da tilgi dem som hadde gjort meg urett? Skulle jeg godta at mennesker hadde såret meg og gjort meg vondt? Hvordan kunne noen mene at jeg kunne klare det?

Mitt liv i dag, er et godt liv. Jeg har et hjerte som noen ganger holder på å eksplodere av takknemlighet. Jeg kan gråte av glede når jeg hører barna mine le, jeg kan kjenne hjertet hoppe når mannen holder rundt meg, jeg ser på dem jeg har rundt meg og blir rørt. Jeg takker Gud for all velsignelse, for alt Han har gitt meg, for alt Han har ført meg gjennom og ut av, for all beskyttelse, for all styrke, for at jeg lever, for legedom, for at mitt hjerte er fylt av spor, spor som ikke bare er merker etter sorg og smerte, men også etter enorm kjærlighet og glede.
Jeg er ikke lenger fylt av sinne, smerte og frustrasjon.

Jeg klarte å tilgi....

På den tiden, da det stormet som verst inni meg, og jeg til stadighet ble påmint hvor viktig det var å tilgi, kjente jeg på en intens kamp. Innerst inne visste jeg at det måtte skje en endring, før mitt hjerte ville bli som stein. Jeg valgte etter lang tid å gi etter. Jeg utfordret to mennesker som sto meg nær, og som jeg visste levde nært til Gud. Kunne de forklare meg essensen av tilgivelsen? Er virkelig det å tilgi det samme som å godta?
De besto testen og jeg lærte og klarte å forstå at jeg, som ikke egentlig ønsket og ei heller klarte, å tilgi...kunne overlate tilgivelsen til Gud. DET var en vekker for meg.

Å tilgi handler IKKE om å godta det du har blitt påført, og nikke og si "det er i orden" når det ikke er det,  ei heller om å tvinge deg selv til å glemme det. Det handler om å gi slipp. Noen ganger for å forsones med et annet menneske, andre ganger kun for din egen del uten at du trenger si et ord til vedkommende det gjelder. Gi slipp, for å kunne klare å gå videre uten bitterhet, uten bånd som tynger deg ned. Gi det over. Holder du fast, vil det prege livet ditt og hjertet ditt. Bevar hjertet ditt, fremfor alt du bevarer, for ditt liv går ut fra det.

For meg har dette vært en av de vanskeligste reiser i livet. Det tok meg flere år før jeg endelig klarte å si til Gud..."Jeg klarer virkelig ikke tilgi dette, men jeg vil likevel - for min egen del. Jeg ønsker ikke lenger ta vare på de såre, vonde følelsene inni meg - så jeg gir det til deg. Hjelp meg å tilgi Gud..Ta det du - og tilgi dem du.."...og for meg var det nok. For Gud var det mer enn nok. Han forstår mer enn noen hva det vil si å kjenne på smerte. Hva det vil si å tilgi, og hvor vanskelig det er.

Den dagen jeg klarte å gi det over, ble et vendepunkt. En ny lærdom. Tilgivelse kan skape forsoning mellom mennesker. Andre ganger, forsoning med deg selv.
Når du tilgir noen og gir det over, setter du også deg selv fri. Fri til å leve, uten et hardt hjerte.
Fri    til    å    gå     videre.

                                                              Klem,

post signature








23 kommentarer:

  1. Så herlig å få være fri!! :)
    Klem

    SvarSlett
  2. det skulle vore ein "liker"-knapp på blogspot, slik som på facebook, for da hadde eg trykka på den! :) For det du skriv er så bra, og gir meg alltid noko, men så blir eg tom for ord til å kommentere, så; "liker"! :)
    håpar du har ein fin søndag! klem klem

    SvarSlett
  3. Så sterkt og så sant. Vakkert skrevet, du rører meg sånn. Tusen takk.

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  5. Det så ikke så pent ut at jeg hadde fjernet en kommentar. Det var bare det at jeg trodde ikke den første var blitt publisert, så jeg skrev en til, og så var den andre der likevel. Litt trøtt i dag...

    SvarSlett
  6. Jeg er rørt til tårer og så takknemlig for deg og ditt liv. Gud velsigne hver dag for deg.
    M

    SvarSlett
  7. Nydelig skrevet og nydelig del av livshistorien din,
    det er både sårt og varmt og berører dypet av hjertet.

    Ofte tenker vi nok på tilgivelse som en følelse, men hvis vi klarer å se på det som en bestemmelse/handling, letter vi egen byrde. Vi trenger ikke føle for å tilgi, vi trenger ikke klare det, vi trenger å bestemme oss for det- og så vil Gud gi oss legedom, styrke og kraft til å bli fri. Og det er jo det viktigste med tilgivelse, vi godtar ikke vonde handlinger, men vi gir slipp på de bånd og lenker vi har blitt påført...

    Og å gi tilgivelse er ikke det samme som at tillit er gjenopprettet, noen ganger blir det- som du sier- forsoning mellom mennesker, andre ganger setter vi oss selv fri til å leve her og nå.

    Dette var lesing som berørte dypet av hjertet, takk for at du delte! Klem til deg :)

    SvarSlett
  8. Det er utrolig befriende og tilgi, å slippe å gå å bære på det naget og frustrasjon som nag bærer med seg.. Jeg har også valgt å tilgi de mennesker som har skuffet og såret meg, fordi jeg vet det er det beste for meg selv.. :)

    SvarSlett
  9. Utruleg vakkert skrive, og viktig! Håpar mange får lest dette :) Ha ei fin veke i vente! Takk for at du deler, igjen:)

    SvarSlett
  10. Ett fantastiskt inlägg. Att säga förlåt och sedan glömma, håller bitterheten borta. Man får bemöta andra, som man själv vill bli bemött. Önskar dig Herrens rika välsignelser. Kram från Småland !

    SvarSlett
  11. Det er så sant, tilgivelse er ingen enkel sak å forstå. Når smerten er så intens og sårene er så dype, er det ikke lett å se at tilgivelse er en god løsning. Det er ikke lett å se at det fører til noe godt i det hele tatt. Godt å høre at du har klart å finne svaret du trengte for å komme deg ut av det du var fanget i og videre, og takk for at du deler dine skritt på veien med oss andre. Det koster å dele og det viser ofte sider av oss som vi helst vil skjule, men du vokser i det og du hjelper andre! Takk for at du deler:)

    Gud velsigne deg og din familie!

    Klem fra Mia

    SvarSlett
  12. Det er ordentlig hjertemedisin å lese innleggene dine! Du har virkelig fått en gave når det gjelder ord! Ha en velsignet uke:)

    SvarSlett
  13. Jeg vil takke deg for at du leser mine tekster og takke deg for de utrolige tilbakemeldingene jeg får. Du gir meg virkelig en enorm glede med dette.

    Og hver gang jeg klikker meg inn på dine hjertespor og leser. Da kjenner jeg at ordene treffer meg. Og de treffer hjerte mitt. Tusen takk.

    Varm klem til deg. Ønsker deg en virkelig vakker natt og en nydelig uke.

    SvarSlett
  14. Det var ei fin påminning om kva tilgjeving går ut på! Ikkje godta, men overlate til Gud. Eg trengte dette i dag!

    SvarSlett
  15. Spikern på hodet. Jeg jobber med det og vil også få det til. Fin og litt tøff påminnelse. takk for alt som du gir av deg sjøl og livet ditt. xx

    SvarSlett
  16. Kjenner meg igjen i det du skriver,jeg vil ha kontroll,og tror det er riktig, men det er først når vi slipper taket på det som er smertefullt og vanskelig at vi ser hva tilgivelsens makt kan gjøre.
    Nydelig å lese det du skriver.
    Ha en fin uke.
    KlemAnne Lise

    SvarSlett
  17. Så fint. Du gir mye og jeg får mye. Vil følge videre. :^)

    SvarSlett
  18. Det gjør sterkt inntrykk. Hvor mange ganger har jeg ikke prøvd å ta meg sammen for å tilgi? Du gav meg noen nye tanker vennen min. Det er så mange som trenger å høre dette. De river og sliter i seg selv etter å ha hørt tusen ganger at de må tilgi, men ingen sier at det handler om å overgi det til Gud og hvile i hans arbeid i hjertene våre. Tusen takk for ord direkte fra himmelen. Jeg trengte å høre dette, og du facinerer meg. Den Hellige Ånd bruker deg på en sterk måte, og befriende måte. takk for din lydighet vennen min!
    klem

    SvarSlett
  19. Jeg synes det kommer ann på hva som må tilgis eller ikke, noe svir jo mer og man trenger lenger tid til å bearbeide ting.Heldigvis kan vi be Gud hjelpe oss med vilje til å tilgi.Og det er som du sier det beste for oss selv vi slipper å bli bitre og Gud vil lege alle sår,men noen ganger tar det lenger tid,Gud velsigne deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med deg. Selv brukte jeg omtrent 17 år på å tilgi noe...mens det har tatt både 3 og 4 år med andre ting. Men heldigvis går det også ganske fort med "småtingene" nå, og jeg tror og håper at jeg ikke igjen vil bruke flere år på å tilgi. Det gjør bare vondt i hjertet det. Men å leges, ja, det tar ofte tid. Takk for at du tittet innom bloggen min - og Gud velsigne deg også.

      Slett
  20. Tusen takk alle sammen for alle kommentarer. Jeg klarer ikke kommentere alle som en, men jeg setter umåtelig stor pris på tilbakemeldinger og engasjement. Dere er nydelige, alle sammen!! Klem fra meg

    SvarSlett
  21. Nydelig innlegg, som vi alle har noe å lære av. Jeg har ikke tid til å skrive mer, dessverre - skulle gjerne gjort det - jobben kaller. Ha en strålende dag, du fine Spirea! Lev og nyt! Oversender goood energi!
    God klem til deg

    SvarSlett

Takk for din hilsen :)